Kampen som var over etter ti minutter

Det er noe helt eget med en kamp som ryker tidlig. Etter ti minutter står det 4–0, og alle på banen vet hvordan resten kommer til å gå. Laget som leder begynner å slurve og prøve triksefinter. Laget som ligger under slutter å be om ballen. To lag som skulle spilt fotball, står egentlig og venter på at dommeren skal blåse av.

Etterpå snakker vi gjerne om resultatet som om det sier noe om kvalitet. Det gjør det sjelden. En 12–0-kamp forteller mest av alt at lagene ikke burde møtt hverandre — og akkurat det er noe vi trenere faktisk kan gjøre noe med.

Hva jevnbyrdighet egentlig handler om

Jevnbyrdighet er ikke et likhetsprinsipp, det er et læringsprinsipp. Barn utvikler seg best når motstanden ligger omtrent på deres eget nivå: er kampen for lett, slutter du å anstrenge deg. Er den for vanskelig, slutter du å prøve.

En jevn kamp kjenner du igjen på noe annet enn sifrene:

• Begge lag skaper sjanser, og begge keeperne har noe å gjøre.
• Spillerne tør å ta med ballen, fordi et balltap ikke avgjør kampen.
• De minst erfarne ber fortsatt om ballen på 0–2.
• Ingen ser på klokka før andre omgang.

Det viktigste valget tas før sesongen

Den beste jobben du gjør for jevnbyrdighet, gjør du på påmeldingsskjemaet. De fleste kretser lar deg melde lag på ulike nivåer, og de fleste av oss bommer i én av to retninger: vi melder for høyt fordi det føles ambisiøst, eller for lavt fordi vi vil at ungene skal vinne.

Meld på det laget du faktisk har i dag — ikke det du håper å ha til våren. Og bruk retten til å justere: nesten alle kretser åpner for å flytte lag mellom nivåer ved halvsesong, og det er ingen nederlag å be om det.

Har klubben flere lag i samme årsklasse, følger du klubbens sportsplan. I barnefotballen anbefaler de fleste kretser jevne lag framfor faste A- og B-lag året rundt — differensieringen hører hjemme på trening og i puljevalget, ikke i at de samme barna alltid havner i samme bunke.

Fem grep når kampen skjærer seg likevel

Noen ganger blir det skjevt uansett. Da er jobben din å redde kampen, ikke å bevare resultatet.

• Flytt de sterkeste bakover, ikke ut. Å sette den beste spilleren på benken føles som en straff. Å sette hen i forsvar eller i mål gir laget noe å bryne seg på uten at noen mister spilletid.
• Gi en oppgave i stedet for en brems. «Ikke score» er en dårlig beskjed til en åtteåring. «Alle må ha vært borti ballen før vi avslutter» er den samme intensjonen, pakket inn som en øvelse.
• Lån bort en spiller eller to. Barn synes dette er helt uproblematisk hvis det skjer tidlig i kampen og uten drama. Det blir bare rart hvis du venter til 0–8.
• Spill med ulikt antall. 5 mot 6 er lov når begge trenere er enige. Ingen i den aldersgruppen bryr seg om hva som står i reglementet.
• Gi mest spilletid til dem som spiller minst. En skjev kamp er det tryggeste tidspunktet for spillerne som ellers får minst — enten dere leder eller ligger under.

Tretti sekunder med den andre treneren

Det enkleste og mest undervurderte grepet er samtalen før avspark. Gå bort, ta i hånda og si noe sånt som: «Vi har med et par ganske ferske i dag — er det greit at vi justerer underveis hvis det blir veldig skjevt?»

Nesten alle sier ja. Poenget er ikke avtalen, men at døra er åpnet: når det står 0–5 etter tjue minutter, taper ingen ansikt på å foreslå et spillerbytte eller ulikt antall.

Og hva sier du til spillerne?

Etter en knusende seier: ikke feir sifrene. Snakk om de to gangene laget spilte seg ut av press, og la resten ligge. Da en trener i Solsiden IL vant 11–0 og bare snakket om pasningene i oppspillet, la spillerne merke til det — og de sluttet å telle mål.

Etter et stygt tap: hopp over resultatet helt. «Vi skal ikke snakke om sifrene. Vi skal snakke om de tre gangene vi fikk til å spille oss ut bakfra.» Barn kopierer det de voksne bryr seg om. Bryr du deg om målforskjellen, gjør de det også.

Å kjenne gruppa si godt nok

Alt dette forutsetter at du vet hvem du har med deg: hvem som er ferske, hvem som har spilt lite i det siste, og hvem som tåler å bli flyttet bakover. Det er mye å holde i hodet på en travel lørdag.

I MyTeams ligger ferdighetsnivå og spilletid på hver spiller, og laguttaket foreslår tropper som er jevne — både innad i egen gruppe og mot den motstanderen dere faktisk møter. Da blir jevnbyrdighet noe du planlegger, ikke noe du håper på.